Baardar Akademiet har blitt kjent for å utdanne morgendagens stjerner særlig innen musikalfaget. Når en leser om de medvirkende i teatrenes oppsetninger av musikaler vil en kunne se at nesten alle sangerne og danserne har vært innom denne skolen. Elevene strømmer til fra hele landet, også fra Vestfold. Studentene blir utsatt for realistiske arbeidssituasjoner, de skal lære hvordan det egentlig er der ute når de selv skal ut i det virkelige livet. Da er det ikke så mange måter å gjøre det på. Sett opp en forestilling på en av de viktigste scenene i landet, og la dem jobbe med en av de beste instruktørene som finnes innen faget. Det er høye mål, men Baardar International har gjennomført dette ved å velge å spille musikalen ”Cabaret”. De har leiet seg inn på Chat Noir i Oslo, og de har hentet inn Chet Walker, et stort navn innen faget, som ansvarlig for hele produksjonen. Da gjenstår bare selve prosessen og sluttresultatet som får bære eller briste.

”Cabaret” har helt siden premieren på Broadway i 1966 blitt spilt med stor suksess i hele den vestlige teaterverdenen, også i Norge. Derfor er listen lagt ganske høyt når avgangselevene tar seg denne, ikke helt enkle musikalen fatt. Handlingen foregår i Berlin på 1930-tallet, nattklubbene og det lystige livet var høyt verdsatt, men det var også tiden for at brunskjortene begynte å krype frem fra hullene sine. De begynte å føle at de hadde folket på sin side.
Her er de brå svingningene fra et liv uten bekymringer til å måtte ta innover seg livets realiteter. Ikke alle var i stand til, eller ville se hva som den nærmeste fremtid kunne komme til å bringe.

Stykket har mange fine roller som virkelig krever sitt. Her skal en kunne synge, danse og skuespillerdelen er like viktig, arbeidsoppgavene er i hvert fall minst tredelte. Det er helt tydelig at instruktør og koreograf, Chet Walker, har arbeidet intensivt og godt med alle de medvirkende, og at kjemien har vært på plass. De store dansenumrene i Kit Kat Club er flotte med mange nydelig koreografiske finesser, selv om scenen er i minste laget til så mange. Alle synger og danser som det er en fryd for øret og øyet. Det som en kan savne og som mangler hos noen er tekstforståelse. I talescenene lires replikkene ofte av, de er innlært og kommer som perler på en snor, men det skaper ikke noe opplevelse av at de forstår hva de sier og hva innholdet i teksten betyr.
Den første som entrer scenen er stykkets Master of ceremony (MC), her utmerket spilt av Mikkel Gythfeldt. Han har evnen til å smyge seg nesten ubemerket rundt i lokalet for så å dukke opp hvor det måtte være. Det er umulig å vite hvor han er, men hans tilstedeværelse kan føles og oppleves uten at han overskygger de andre, unntatt når rommet tilhører ham. Han både danser, synger og spiller godt, og han vet nøyaktig hva teksten han fremfører betyr. Det gjelder også Fräulein Schneider, Sabina Kinda Mrich. Hun besitter en sterk scenetilstedeværelse. Hennes følsomme spill og klare sang, med upåklagelig diksjon, gjør at i denne versjonen blir det nesten Fräulein Schneider som har hovedrollen, og ikke Ane Elfstedt Glendrange som spiller Sally Bowles, Berlins berømte engelske nattklubbsangerinne. Glendrange har et stykke vei å gå når det gjelder tekstforståelse, alt det andre som behøves er langt på vei på plass.
Baardar International har produsert en forestilling med overraskende høy kvalitet, og det er ingen tvil. Mange av de over tredve medvirkende som en kan oppleve på Chat Noirs scene i de nærmeste dagene i ”Cabaret” vil en kunne få oppleve på en scene nær deg i den nærmeste fremtid.